I en fersk publikasjon, med Mathias K. Hauglid og Brita Elvevåg som medforfattere, begge tilknyttet SPKI, diskuteres de etiske og juridiske implikasjonene av å bruke KI for å analysere tale og språk i psykologisk forskning og kliniske applikasjoner.
Forfatterne argumenterer for at nylige beregningsmessige fremskritt innen automatisk talegjenkjenning, naturlig språkbehandling (NLP) og maskinlæring gir store muligheter for forskere til å bedre forstå menneskelig tenkning og kommunikasjon, automatisere tidkrevende vurderinger, evaluere ulike kognitive og psykiatriske tilstander, og tilby psykologisk informasjon og omsorg. Imidlertid krever innføringen av disse verktøyene grundig vurdering av flere etiske og juridiske spørsmål, inkludert transparens (gjennomsiktighet) og forklarbarhet, menneskelig tilsyn, samt likeverdighet og ikke-diskriminering, for å unngå å øke risikoene ved deres bruk.
Artikkelen etablerer også et rammeverk for å oversette generelle etiske prinsipper til spesifikke retningslinjer for bruk av KI for å analysere tale og språk i psykologisk forskning og praksis.
Hele artikkelen er tilgjengelig hos American Psychologist (IF: 16.4).