Det norske regelverket for tilgang til helseopplysninger kan til tider føles som en labyrint. Juridisk rådgiver i SPKI, Mathias Hauglid, har sammen med avdelingsleder, Karl Øyvind Mikalsen, skrevet en artikkel som vi håper kan bidra til å lette tilgangen til data i KI-prosjekter. Artikkelen heter Tilgang til helseopplysninger i maskinlæringsprosjekter og har nå blitt publisert i Lov og rett.
I denne artikkelen zoomer vi først ut – for oversiktens skyld – før vi zoomer inn på den delen av labyrinten som gjelder utvikling av kliniske beslutningsstøtteverktøy.
Vi streifer innom en rekke problemstillinger man kan støte på i maskinlæringsprosjekter. Vi har ønsket å gjøre innholdet i de rettslige vurderingene tilgjengelig for personer som er involvert i slike prosjekter, samtidig som vi går analytisk til verks.
Særlig kaster vi et kritisk blikk på de gjeldende rammene for datadrevet innovasjon. Hvordan står det til med den logiske sammenhengen i regelverket? Er det hold i antakelsene som ligger til grunn for lovbestemmelsene? Ligger det tilstrekkelig refleksjon bak de rettslige begrepene og deres praktiske funksjoner?
Det er slike spørsmål som er vårt anliggende. Vi tar ikke til orde for noen løssluppen tilnærming til helsedata. Helseopplysninger er i kjernen av privatsfæren. Det er essensielt for tilliten til helsevesenet at en kan søke hjelp uten å bekymre seg for hva som vil skje med informasjonen man gir fra seg.
Artikkelen kan leses her.
